Inneklima på Ringsaker VGS
Navn: Silje, Johanne og Mina Mathilde Dato: 23.1.2012 – 9.2.2012
Hensikt:
Vi skal forske på inneklima med fokus på luftkvalitet og temperatur på skolen. Vi skal se om det er sammenheng mellom for lav/høy temperatur og luftkvaliteten, og om det er for dårlig inneklima på skolen. Vi skal også måle luftfuktigheten. Vi skal ta målinger i et klasserom og gang i alle etasjene på skolen. Dette gjør vi for å få nøyaktige målinger og for å se om det er noen forskjell på luftkvaliteten i de forskjellige rommene.
Hypotese:
Vi tror at det er for dårlig luftkvalitet på skolen, men tror at temperaturen er innen for de målene som er lovlig.
Informasjon:
Det er flere faktorer som spiller inn i et inneklima. De kan påvirke hverandre, og symptomene man merker i et dårlig inneklima er ofte sammensatt av flere faktorer.
CO2
Det å måle konsentrasjonene av CO2(karbondioksid) er en grei måte å finne luftkvaliteten på. Måleenheten for konsentrasjon av CO2 er ppm, mg/m3 luft eller volumprosent. Konsentrasjonene av CO2 avhenger helt av hvor mange personer som er i et rom og hvor god ventilasjon det er. Ved mange mennesker i et rom vil det bli tilført store mengder CO2. Et voksent menneske skiller ut omkring 12 liter CO2 i timen, ved stillesittende arbeid. Derfor vil det blir tilført store menger CO2 i blant annet klasserom hvor det er mange elever samlet på engang. Når det er høye konsentrasjoner av CO2, vil det si at ventilasjonen og luftskiftet er dårlig, og det vil ikke være nok oksygen. Det som kjennetegner høy CO2 -konsentrasjon er at man lett oppfatter kroppslukt og andre luktende gasser. Dette skjer ved en CO2 -konsentrasjon på 1500 ppm.
1000 ppm er den anbefalte maksimumsverdien for CO2-konsentrasjon. Verdier over dette kan ha virkninger på helse. Hodepine, tretthet, dårlig konsentrasjonsevne og nedsatt læring er følger av et dårlig inneklima. Disse virkningene er ikke alltid bare virkninger av for høyt CO2 nivå, men kan også være i sammenheng med for eksempel luftfuktighet.
Temperatur
Anbefalt innetemperatur er fra 19 - 22 grader celsius. Innetemperaturen påvirker mange forhold: komfort, trivsel, arbeidslyst, arbeidsevne, effektivitet og arbeidsresultater. Temperatur kan også føre til uhell og ulykker. Høy temperatur kan føre til mer kjemiske forurensinger i inneluften og mer svevestøv. Høy temperatur kan også føre til bedre vekstvilkår for husstøvmidd. Sammen med høy luftfuktighet kan høy temperatur føre til gode vekstvilkår for muggsopper. Disse faktorene kan igjen utvikle inneklimasyke. Inneklimasyke kan forårsake og forverre sykdommer og plager, for eksempel astma og allergier.
Luftfuktighet
Relativ fuktighet er hvor mye vann som finnes i luften. Det er vanlig å måle den relative luftfuktigheten i %. Ofte er det vanskelig å oppfatte riktig luftfuktighet. Man ser på luften som tørr, men målinger viser at fuktigheten ofte er høy nok eller over de verdiene som anbefales. I Norge er faktisk høyluftfuktighet et større problem enn lavluftfuktighet. At luften kjennes tørr kan komme av svevestøv som skyldes dårlig renhold.
Er det høy luftfuktighet ute blir det også høy luftfuktighet inne. Hvis det er varmt vil luftfuktigheten bli høyere og lavere hvis det er kaldt. I følge «http://www.inneklima.com/index.asp?key=RF » bør luftkvaliteten være mellom 20 og 40 %. Hvis den relative luftfuktigheten er høyere er det stor sjanse for kondens og fuktskade. Muggsoppen trives i slikt miljø og vil vokse, dette kan virke sykdomsfremkallende.
Utstyr:
CO2 måler med temperatur- og luftfuktighetsmåler.
Her er et bilde av måleinstrumentet vi brukte.
Fremgangsmåte:
Den første timen lærte vi oss å bruke måleinstrumentet. Deretter tok vi målinger i den neste timen. Vi målte ved å skru på måleinstrumentet også vente til verdiene hadde stabilisert seg. Vi målte på rom 009 nede i kjelleren og i gangen. I første etasje målte vi på rom 126 og i gangen. I andre etasje målte vi et klasserom, rom 220, og gang. I tillegg tok vi målinger på biblioteket, og på de to grupperommene. Vi tok alle målingene i samme høyde, åltså bordhøyde. Når vi tok målingene måtte vi holde avstand til CO2-måleren, slik at resultatene ikke skulle bli påvirket av oss. Tallene vi fikk opp på CO2 måleren skrev vi ned i en tabell. Vi målte i de samme rommene to forskjellige dager. Dette var for å sammenligne resultatene vi fikk.
Resultater:
Vi har satt inn resultatene i en tabell som også viser når og hvor vi har gjort målingene.
Feilkilder:
I dette forskningsprosjektet kan man finne flere feilkilder som kan ha påvirket resultatene. Disse kan være
- Lufting via åpning av vinduer i klasserommene rett før vi målte luftkvaliteten. Dette vil gi et falskt bilde på hvordan luftkvaliteten virkelig er.
- Måleinstrumentet kan ha vært unøyaktig og gitt et feilaktig bilde av luftkvaliteten.
- Temperaturen ute kan ha påvirket luftkvaliteten.
- Vi selv kan ha stått for nærme måleinstrumentet, og påvirket resultatet.
Konklusjon:
Vi forsket på inneklimaet med fokus på luftkvalitet og temperatur på skolen, og fant overraskende ut at alt lå innenfor normalen, men på klasserommene hvor det fantes elever var det dårligere luft, men fortsatt innenfor hva som er lovlig. Det ser ut som at luftfuktigheten er grei i en del av rommene, men den kunne vært bedre. Elektrisk varming kan ha noe med den tørre luften å gjøre, og denne tørre luften har gjort at det føles varmere i rommet, men utslaget på måleinstrumentene har ikke vist tegn til å endre seg i forhold til luftfuktigheten.
I følge målingene og resultatene våres er det forsvarlig å arbeide i det inneklimaet vi har på skolen. Det er komfortable arbeidsforhold, og det skal ikke hindre læring i den forstand.
Altså kan vi trekke den konklusjon at hypotesen ble delvis falsifisert i og med at vi trodde luftkvaliteten var for dårlig, noe den ikke var. Men vi hadde rett på at den var innenfor de lovlige grensene.
Kilder:
http://www.inneklima.com/index.asp?document=299&context=
http://miljolare.no/aktiviteter/by/ressurs/br9/?vis=veiledning
http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainArea_5661&MainArea_5661=5631:0:15,2954:1:0:0:::0:0
http://www.fhi.no/dokumenter/249C03CEC6614E87862368DA175E7A31.pdf
http://www.allergiviten.no/index.asp?G=3467&ID=10058
http://www.allergiviten.no/index.asp?G=1463&ID=305